Yoga with Rachel?

Løping har vært min greie i alle år.  Jeg har drevet med løping, og elsket det, siden jeg var 5 år. Det har liksom ikke vært noe annen idrett enn løping og langrenn for meg. Og da jeg var ferdig som langrennsløper som 15-åring, ble det kun friidrett etter det. Styrketrening har alltid vært en del av programmet, men spesielt allsidig har jeg ikke vært etter ungdomsåra.

Derfor var jeg veldig skeptisk da venninna mi skulle ha meg med på Yogaweekend. Håper ingen blir fornærma her nå, men jeg har aldri sett på Yoga som trening. Å ligge på en matte, og holde mange rare positurer, som ikke engang ser ut som treningsøvelser, hadde jeg ikke spesielt tro på.

Det var rart å prøve yoga første gang. Jeg ble ikke sliten på den måten jeg blir av løping. Ikke ble jeg andpusten eller kjente melkesyra. Kan det da kalles trening?

Det rare var at jeg likevel var støl etter yogahelgen vår. På veldig merkelige steder. Men det beste var at jeg følte meg utrolig bra. Jeg klarer ikke helt å sette ord på hva det var som føltes så bra, men jeg hadde en letthet i kroppen og hodet, som jeg ikke hadde hatt på lenge. Det var utrolig deilig!

Av den enkle grunn at det føles bra, har jeg fortsatt med yoga. André reiser mye, og jeg får uansett ikke trent når han er borte. Da fylles dagene med jobb, henting i barnehage, matlaging og legging. Og når ungen sover, kan jeg ikke dra noe sted. Derfor er det så fint å bare finne fram yogamatta om kvelden, og ta 30-60 minutter. Jeg kan ikke yoga enda, så jeg bruker en app med forskjellige timer.

Jeg har selvfølgelig en plan om å kombinere dette med det jeg kaller «vanlig trening», men akkurat nå er jeg fornøyd med å ha funnet en ny type trening. Aldri i livet om jeg hadde trodd at yoga skulle være noe for meg.

Har dere prøvd yoga? Var det noe for dere? Hvorfor/hvorfor ikke? 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *