Udugelig trebarnsmor

Lørdag til søndag passet jeg mine to nieser, Tirill og Tilde. De er 5 og 2 år. Jeg har passet de før, men det har ikke blitt så mange overnattinger etter Storm kom til.

Hun på 5 er ikke noe vanskelig i det hele tatt, men de to andre er høyt og lavt, løper rundt og hører kun det de vil høre. Først dro vi ut for å spise middag. Da ville de selvfølgelig ikke sitte i ro, men løp rundt på restauranten før pizzaen kom på bordet. Og det morsomste i verden er tydeligvis å gå trapper, selv om de er veldig flinke får de ikke gå opp og ned alene, og jeg hadde selvfølgelig funnet et spisested med to trapper. Dermed ble det mye løping for å forhindre ulykker.

Da maten endelig kom og de aksepterte å sitte i stolen, hadde jeg glemt at hun på 2 år skal gjøre alt selv. Dermed ble det feil at jeg valgte pizzastykke for henne, at jeg tok på pizzasaus og at jeg delte stykke hennes i to. Hun skulle nemlig spise med kniv og gaffel selv. Dermed måtte pizzastykket settes tilbake på plass, hun fikk velge et nytt, grise med pizzasausen selv og gjøre et forsøk på å dele opp stykket sitt. I tillegg blir hun irritert når hun ikke får det til. Og selvfølgelig lærer Storm av ALT hun gjør. Da skal han også ta på saus selv. haha, herlighet for en middag.

De spiste ikke så mye, og ville ned å løpe med én gang etter maten. Da hadde jeg såvidt klart å spise et lite pizzastykke, og jeg måtte velge om de skal få løpe rundt eller om jeg skulle stroppe de fast i stolen og la de sitte der å hyle. Jeg gikk for det første, og resten av pizzaen spiste jeg mens jeg løp rundt etter ungene.

Etter en stund ble det fóring med is. Da satt de faktisk i ro en stund.

Hele byturen avsluttet vi med handling av lørdagsgodt. De to minste trodde smågodthylla var godteribuffet, mens hun eldste fylte godteposen og løp mot kassa. Da jeg klarte å rive Storm og Tilde fra godterihylla var hun på 5 borte. Det endte med de minste under armen og løping gjennom butikken for å finne Tirill.

Vi fant henne ganske fort, men hele turen var rimelig stressende. Konklusjonen er at jeg ikke forstår hvordan det er mulig å ha med seg 3 barn på noe som helst, og at jeg ALDRI skal ha så mange! Applaus for dere som klarer det.

Til alle med mer enn to barn, hvordan løser dere det?

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *