Fødselen (del 1)

Ikke alle er interessert i å lese om en fødsel. Det har jeg full forståelse for, men da lar dere bare være å se dette blogginnlegget.

Fredag 18. Desember, 8 dager på overtid: Det var en rolig og superkoselig førjulsdag med pepperkakebaking sammen med søster og barna. Jeg og André hadde spist middag, og funnet oss godt til rette i sofaen for å vente på semifinalen i håndball-VM.

IMG_3802

Rundt klokken 17-18 på kvelden gikk slimproppen. Dere som har vært gravide vet hva det er, for dere andre: Det er noe som ligger nederst i livmorhalsen som skal beskytte mot infeksjoner. Denne trenger ikke å gå før fødselen, men når det skjer er det et tegn på at noe er i ferd med å skje. Jeg tok det hele med knusende ro, fordi søsteren min hadde fortalt at det gikk flere dager fra dette skjedde til fødselen startet for henne.

Det var altså duket for semifinale for våre kjære håndballjenter, og den ble, som dere kanskje husker, i overkant dramatisk. Kampen ble ikke avgjort før i siste sekund, og hjemme hos oss endte det med at jeg hoppet opp fra sofaen og jublet i det Camilla Herrem satte den siste ballen i mål. Dermed gikk vannet gitt..

Først trodde jeg nesten jeg tisset meg ut, fordi det rant bare litt, det fosset liksom ikke en liter vann, som jeg hadde sett for meg. Dessuten hadde jeg aldri forestilt meg at vannet skulle gå.. Så jeg satte meg på do, og skjønte fort at det var vannet som hadde gått da det ikke stoppet å renne.

André hadde rukket å legge seg da jeg var ferdig på badet, og jeg var egentlig ganske rolig, så i det jeg gikk inn på rommet sa jeg bare: ”vannet gikk”. Han hadde sovet, men reagerte egentlig like rolig: ”hæ, tuller du? Nå liksom?”

Jeg kjente ikke antydninger til rier enda, så jeg ringte til føden og vi ble enig om å vente. Dermed gikk jeg å la meg, men noe søvn ble det ikke. Det tok nøyaktig 2 minutter fra hodet traff puta til jeg fikk rier. De startet som veldig kraftige menssmerter, og kom med 5 minutters mellomrom. Det gjorde meg litt forvirret, fordi jeg trodde det skulle vært mye lenger tid mellom i starten.

Jeg tenkte at det kom til å ta en evighet, så jeg ville at André skulle sove. Dessuten liker jeg best å være alene når jeg har vondt. Dermed sto jeg opp og la med på sofaen med varmeteppe på magen. Etter cirka tre timer var det 3-4 minutter mellom riene og de hadde blitt gradvis mye vondere. Da ringte jeg føden igjen, og vi ble enig om at jeg skulle dra til sykehuset. Dermed måtte jeg vekke André. Han presterte å sovne igjen etter jeg hadde bedd han om å stå opp. DA klikket jeg litt. Hehe. Etter et par runder med oppkast kom vi oss avgårde rundt klokken fire.

Vel fremme ble vi tatt imot av en veldig koselig jordmor som undersøkte meg og fant ut at jeg hadde 2 cm åpning. Disse undersøkelsene var nesten det verste av alt. Fy f**n, så sykt vondt det var!

Uansett, jordmor spurte om vi ville dra hjem igjen, men siden riene kom med 2 minutters mellomrom og jeg spydde som en gris, bestemte vi oss for å bli værende. Da begynte riene å bli fryktelig vonde også. Jeg klarte ikke ligge i sengen, så jeg sto og støttet meg på sengekanten når riene kom, og pustet som en tulling.

Fortsettelse følger..

Jeg har bilder fra fødselen, men de egner seg ikke for offentligheten.

9 Comments

    Takk for at du deler dette, vi er nok ganske mange som vil lese det! Spent på fortsettelsen… :)

    Jeg synes du er supertøff! Jeg skal ha planlagt keisersnitt, tror ikke fødsel er for alle og enhver:)

    line Johnsen

    Gleder meg til fortsettelsen

    Kjempekoselig å lese om fødselen din Rachel! Gleda meg til del 2

    Hahahahahha, artigste æ har lest på læng

    så gøy å lese, er selv i uke 36+5 og lurer veldig på hva jeg har i vente om noen uker. post fortsettelsen snart da.. :)

    Å, fy flate. Fælt å si det, men da æ læst om fødselen din fekk æ lyst te å bli gravid igjen. 8 mnd sia min lillemann kom ut, og æ har allerede glømt korr jævlig det va (savne nyfødt baby i hus og). Når det e sagt så e det kjæmpekult at du dele fødselshistorien din. Sjer virkelig korr forskjellig kvar ein e.

    Det funker tydeligvis bra med håndballkamp for å sette igang fødsel.. Vannet mitt gikk plutselig 5 minutter før slutt da håndballgutta spilte mot Polen 24/1

      rachelnordtomme

      hehe, litt adrenalin funker ;-) Da har vi funnet oppskriften!

Write a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *